Viktige kjennetegn på en fremragende skole er høy kvalitet på lærersamarbeid på skolenivå, og høy kvalitet på klasseledelse, kontroll på læring, tilbakemeldinger og pedagogiske/didaktiske metoder i klasserommet. En god lærer er en lærer som har høy kvalitet på de nevnte variablene og det vil ha større læringseffekt for elevene, om vi tar i bruk de digitale mulighetene og samtidig endrer undervisningsstrukturer i klasserommet. Den gode lærer er den enkeltfaktoren som betyr mest for elevenes læring. Når det gjelder pedagogiske metoder, kan vi noe forenklet si at deler av debatten i Skole-Norge om hva som er den gode lærer handler om at lærere som bruker tavle, kritt og lærebøker av papir er gammeldagse, mens lærere som bruker smartboard, PC og elektroniske bøker er fremtidsrettede. Dette overflateperspektivet på hva som bidrar til økt læring for elevene har ført til at mange skoler er fylt opp med pc’er, projektorer og smartboarder, men de aller fleste lærere strukturerer likevel undervisningen på samme måte som før de fikk implementert digitale verktøy i klasserommet.
Det
er derfor viktig å ha med seg at verktøyene en lærer bruker ikke alene er avgjørende
for om læreren er god eller dårlig. Digitale verktøy gir flere muligheter til å
øke elevenes faglige læring enn analoge verktøy, fordi riktig bruk av
verktøyene frigjører tid og øker elevenes læringsproduksjon, samtidig som det
digitale klasserommet blir utvidet til hele verden. Det betyr at i klasserommet
til den gode læreren som bruker digitale verktøy er potensialet til elevenes læring
høyere enn i klasserommet til den gode læreren som bruker tavle, kritt og
lærebøker av papir. Vår skoles strategi for å øke elevenes læring er å lage
prosedyrer slik at lærersamarbeidet blir en katalysator for å lykkes når vi
innfører 1:1 iPad. Det vil si at både teammøter og personalmøter skal kobles tettere
på elevenes læring og gjennomføres slik at lærerne sammen kan utvikle en ny
undervisningspraksis med nye strukturer i klasserommet.
Lærersamarbeid
Lærersamarbeid
med høy kvalitet kjennetegnes ved at lærerne har fokus på elevenes læring, er
opptatt av læringsresultater og at de kollektivt undersøker hverandres undervisning.
En generell oppfatning er at lærersamarbeid med høy kvalitet i seg selv fører
til at skolen blir en lærende organisasjon. Begrepet en lærende organisasjon er
problematisk fordi et lærersamarbeid av høy kvalitet ikke automatisk fører til
at elevenes læring øker. Det betyr at vi både må utvikle et lærersamarbeid med
høy kvalitet og samtidig koble dette samarbeidet til elevenes læring i
klasserommet. Vi skal ikke bli en lærende skole, men en problemløsende skole
der prosedyrene i skolen bidrar til at lærernes undervisningspraksis utvikles,
slik at skoleutvikling blir et organisasjonsansvar som ikke står og faller på
enkeltlærere.
Det
vi skal gjøre for å heve kvaliteten på lærersamarbeidet er å øke presisjonsnivået
på de ukentlige personal- og teammøtene slik at det blir en tydelig kobling
mellom lærersamarbeidet og elevenes faglige læring. Det betyr at møtene skal
spisses inn mot elevenes læring mye mer enn i dag og møtene skal henge sammen.
De to møtene skal deles slik at bare det ene møte brukes til praktisk informasjon
og oppgavefordeling, mens det andre fellesmøte blir et fagmøte. Det vil si at
dagens teammøte blir et praktisk møte der utfordringer i hverdagen avklares.
Dagens personalmøte blir gjort om til et fagmøte der lærerne får tid til å
drøfte elevenes læring og faget sitt, fordi alle praktiske problemstillinger
fra hverdagen er tatt ut av møte og flyttet til teammøte. Når lærerne er på
kurs/etterutdanning, så skal de få mulighet til drøfte og dele den kunnskapen
de har tilegnet seg på det første fagmøte etter kurset. Deretter kan de prøve
ut i klasserommet det de mener vil føre til økt læring for våre elever,
observere hverandre og evaluere på neste fagmøte hva som skal arbeides videre
med.
Innføring av 1:1
iPad
Litt
forenklet så kan vi si at det er to retninger for bruk av digitale verktøy i
fremtidens skole. På den en siden så har vi Michael Fullan og de som hevder at
dagens strukturer med klasserom og timeplan må fjernes og erstattes med
flytende strukturer for å utnytte det digitale læringspotensialet. Det er vanskelig
å få tak i hva dette er, men det digitale skal ha en fremtredende rolle. Den
andre retningen med John Hattie i spissen mener at vi må beholde klasserom og
skolebygninger, selv om vi implementerer digitale verktøy, fordi det har stor
betydning for elevenes faglige læring at de har tilhørighet til en klasse når
samfunnsstrukturene blir mer flytende. Skolene må gjøre det som gir høyest
effekt på elevenes læring, og derfor må vi lytte til Hattie og bruke digitale
verktøy til å endre på undervisningsstrukturene i klasserommet og ikke til å
endre på rammestrukturene for å drive skole.
Det
er tre suksessfaktorer når digitale verktøy skal innføres i en skole og det er
opplæring, infrastruktur (riktige verktøy som virker) og pedagogisk/teknisk support.
Vi skal skape forpliktelse til vår strategi gjennom å gi lærerne riktig
opplæring i bruk av iPad i klasserommet slik at elevenes læring øker. Dette er
sannsynligvis den mest kritiske faktoren om vi skal lykkes med strategien vår.
Vi må unngå å havne i en situasjon der de digitale verktøyene brukes sporadisk
og kun for å motivere elevene. Det er helt avgjørende at opplæringen
organiseres slik at den er presis og bidrar til det vi ønsker å oppnå. Nemlig
økt læring for elevene. Lærerne må få tid til å samarbeide og de må få teknisk
og pedagogisk støtte under innføringsfasen.
Vi
har etablert en ny digital infrastruktur på skolen i samarbeid med den lokale
IT-avdelingen, og i alle klasserom er det prosjektor, lerret og Apple TV. IT-avdelingen
har også satt opp to nye trådløse nettverk som tåler at tre ganger elevantallet
(1:3) kan være på nett samtidig. Alle iPader er registrert i administrasjonssystemet
Lightspeed slik at vi enkelt skal kunne administrere ipadene og legge inn nye
apper når vi trenger det. Det er også avklart hvilke ansvarsområder
IT-avdelingen har og hva slags support vi kan forvente å få. Vi skal
gjennomføre en tre måneder lang opplæringsperiode fra og med uke 2 i samarbeid
med firmaet RIKT og den starter med en opplæringsuke på egen skole. Først blir
det to dager med teknisk og pedagogisk opplæring kun for lærerne, og deretter følger
tre dager med utprøving av læringsopplegg på iPad med lærere og elever sammen. Vi
vil ha kontinuerlig kontakt med RIKT i løpet av tremåneders perioden slik at vi
kjapt kan løse pedagogiske problemer som oppstår og RIKT vil også gjennomføre
fire oppfølgingsdager på vår skole. Og så vil tiden vise om vi lykkes med å øke
elevenes læring ved å innføre 1:1 iPad.
LITTERATURLISTE
Chikasa, Samuel; Ntuli, Miracle; Sundarjee, Rajiv (2014): ICT
integration in teaching: An uncomfortable
zone for teachers: A case of schools in Johannesburg, Education as a
change
Claro, Magdalena; Nussbaum, Miguel; Lopez, Ximena (2013): Introducing 1 to 1 in the Classroom: A
Large-scale Experience in Chile, Educational Technology & SocietyDowney, C., Betty, E.S., English, F.W., Frase, L.E. & Poston jr., W.K. (2004).
The three minute classroom walk-through. Thousand Oaks, CA: Corwin Press.
Dysvik, A. og Kuvaas, B. (2012): Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, Fagbokforlaget
Eriksen, Bjørn (2012): Rektors styringsrett, Gyldendal Forlag
Fløgstad, T.R., Helle G. (2007): Helhetlig skoleutvikling-Læringsstrategier og skoleutvikling, Kommuneforlaget
Hattie, J. (2009): Visible learning, A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achivment, Routledge
Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers, Maximizing impact on learning, Routledge
Hargreaves A. og Fullan M. (2012): Professional capital – Transforming teaching in every school, Abstrakt forlag
Irgens, E. J. (2010): Rom for arbeid – Kompetent skoleledelse, Tapir
Jacobsen, D. I. (2004): Organisasjonsendringer og endringsledelse 2. utgave, Fagbokforlaget
Little, J. W. (2003): Inside teacher community: Representations of classroom practice. Teachers College Record, 105(6), 913-945.
Nordahl, Thomas 2010: Eleven som aktør- fokus på elevens læring og handlinger i skolen 2. opplag, Universitetsforlaget
Martinsen, Ø. L. (2009): Perspektiver på ledelse, Gyldendal Forlag
Senge, Peter M., Cambron-McCabe, Nelda, Lucas, Timothy, Smith, Bryan, Dutton, Janis (2013): Schools that learn. A Fifth Discipline Fieldbook for Educators, Parents, and Everyone Who Cares About Education, Crown Business
Elektroniske kilder |
|
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar