Om meg

Bildet mitt
Jeg er en nysgjerrig rektor på Skrim ungdomsskole i Kongsberg kommune, og jeg er svært glad i Norwich City, ny kunnskap og riktig bruk av digitale verktøy. Samhandling med engasjerte og kunnskapsrike folk setter jeg også stor pris på. Blant annet så har jeg vært med på å etablere en yrkesskole for jenter i Kakamega, Kenya og jeg har forsøkt meg som NORAD's pedagogiske alibi på et ambulerende musikkprosjekt i Palestina. Jeg blogger for å endre verden til det bedre.

lørdag 11. februar 2012

Sier Høyesterett at god ledelse er beste medisin mot mobbing i skolen?

En 31-åring vant ankesaken som Kristiansand kommune hadde anlagt mot ham, da Norges Høyesterett avsa sin historiske dom i forrige uke. 31-åringen hadde blitt utsatt for vedvarende psykisk mobbing på skolen i seks år, og dette er første gang en skoleeier i Norge blir dømt i en mobbesak. Høyesteretts begrunnelse ved domfellelse er at kommunens ansatte samlet sett opptrådde uaktsomt fordi tiltakene som ble iverksatt var utilstrekkelige i forhold til datidens kunnskap om mobbing.

Jeg kan vanskelig forestille meg noe vondere for foreldre enn å være nødt til å sende det kjæreste de har til en skole der barnet deres blir mobbet. Samtidig tror jeg alle som arbeider i grunnskolene i Norge, mener som høyesterett at mobbing er uakseptabelt, og at vi må gjøre det vi kan for å skape mobbefrie læringsmiljøer for barna våre. Jeg tror også alle som arbeider i grunnskolen mener at skolen har en viktig rolle i dette arbeidet. @MobbingISkolen er en organisasjon som arbeider for mobbefrie skoler, og de ønsker å være en stemme som taler på vegne av norske skolebarn og deres foresatte. De mener at skolen har en nøkkelrolle i arbeidet mot mobbing, og det er interessant å se litt nærmere på den tredelte løsningen deres:
  1. Foreldrene må få reell autoritet i skolen
  2. Skolen må bli kontrollert og målt
  3. Skolen må få nok kompetanse og ressurser
Det høres fornuftig ut at foreldre må få mer reell autoritet i skolen, og det er en fortvilt situasjon å bli avfeid av skolen når en tar opp at barnet sitt ikke har det bra. Men umiddelbart så reiser det seg en del spørsmål. Hvis foreldrene skal få mer autoritet ved hjelp av større sanksjonsmuligheter mot skolen, så vil det begrense rektors styringsrom. En rektor har i utgangspunktet et lite styringsrom, og det blir vanskeligere å lede skolen hvis styringsrommet reduseres ytterligere. Økt foreldreautoritet fører også til at elevene blir prisgitt holdningene til de enhver tid sterkeste grupperingene blant foreldrene. En mobbesak foregår sjelden bare på skolen og rektor har ikke reell myndighet til å gripe inn overfor foreldre utenfor skoletid. Hva skal rektor gjøre når den sterkeste foreldregrupperingen er en opprettholdende faktor for mobbing som foregår på skolen? Det blir svært vanskelig å lede arbeidet mot mobbing i skolen hvis de foreldrene som mobber barn eller de som gir blaffen i mobbing, skal overta rektors styringsrom. Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon viser til forskningsresultater som sier at voksne nordmenn er blant de mest aggressive nettbrukerne. De samme menneskene som aggressivt eksponerer sine negative holdninger i kommentarfeltene hos nettavisene, er også foreldre til barn i skolen. Hva med barna som ikke har ressurssterke foreldre? Hvem skal tale deres sak hvis foreldrene får mer autoritet i skolen?

Skolen må bli kontrollert og målt av eksterne instanser sier @MobbingISkolen, og det blir skolene i dag. Fylkesmannen gjennomfører tilsyn etter Opplæringsloven kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø og den obligatoriske elevundersøkelsen i regi av utdanningsdirektoratet måler elevenes skolemiljø. Problemet med Fylkesmannens tilsyn er at de bare kontrollerer betydningsløse innsatsfaktorer og ikke resultater. Det vil si at de sjekker om skolene har fylt ut de riktige skjemaene og ikke om tiltakene de gjennomfører fører til et bedre læringsmiljø. Problemet med elevundersøkelsen er i følge førsteamanuensis Bård Kuvaas, at de ikke gir svar på det de spør etter. Det er ikke tilstrekkelig antall gode spørsmål i undersøkelsen til å fange opp psykologiske egenskaper som motivasjon og trivsel. Det vil si at den byråkratiserende måten en skole blir kontrollert og målt på i sitt arbeid mot mobbing, i beste fall er meningsløs. Jeg tviler på at skoler som utsettes for meningsløse dokumentasjonskrav blir flinkere til å skape mobbefrie læringsmiljøer.

Det tredje løsningspunktet til @MobbingISkolen er at skolen må få nok kompetanse og ressurser. De aller fleste er nok helt enige, men spørsmålet er hva slags kompetanse og ressurser skolen trenger for å skape mobbefrie læringsmiljøer. @kimatle har eksempelvis beskrevet hvor viktig det er å arbeide for å utvikle sosial kompetanse, slik at elevene ikke ender opp som mobbere eller mobbeofre.

@MobbingISkolen gjør en god og viktig jobb med å konstant holde fokus på at skolene skal bli mobbefrie, men løsningen de kommer med har et forbedringspotensialet. Jeg mener at god ledelse av skolen som organisasjon og god klasseledelse er de viktigste faktorene i arbeidet med å skape mobbefrie læringsmiljøer. God ledelse er også en forutsetning for å lykkes i arbeidet med å utvikle sosial kompetanse. Derfor er det meget viktig at skoleeier forstår rollen sin og etterspør resultater fra innholdet i skolen. Skoler med mangelfull ledelse må raskt korrigeres slik at foreldre unngår å bli avfeid når barnet deres har det vondt på skolen. Skoleeier må følge opp og legge til rette for at skolene kan utføre god ledelse på alle nivåer hver eneste dag. Det er også slik jeg tolker den historiske høyesterettsdommen fra 1. februar 2012.

Analoge kilder:
Kuvaas, Bård m. fl. 2009: Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, Fagbokforlaget

2 kommentarer:

  1. Hei, Har du også lest Irmas kronikk i VG uka som gikk. Der fokuserer hun også på to andre viktige satsingsområder: Felles verktøy og kompetanse for å håndtere mobbing og sosial kompetanse som satsingsområde i skolen. Felles verktøy er en av mine kjepphester. I dag overlates det til den enkelte skole å finne ut hvordan mobbingen skal håndteres. Jeg mener at det bør lages felles retningslinjer for hvordan sakene håndteres. Vi vet hvor utrolig like disse sakene er, og det er ingen grunn til at hver skole skal finne opp kruttet på egen hånd. En slik verktøykasse må også si noe om hvilke disiplinære tiltak skolen kan og skal sette inn når snakk ikke virker. Jeg har også en annen kjepphest, og det er å få etablert mobbeombud i alle fylker. Foreldre som opplever at barna blir mobbet må ha noen å henvende seg til når skolen svikter, og det må være noen som kan komme på banen fort. Barna har ikke tid til å vente på en sendrektig saksgang. Det ville være interessant å høre dine synspunkt på disse tiltakene. Mvh Marit @maribjor

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for interessant kommentar. Alle skoler skal ha retningslinjer og verktøykasse for å skape mobbefrie læringsmiljøer etter kapittel 9a i opplæringsloven. De fleste skolene jeg kjenner til bruker Olweus- eller Rolandprogrammet og program som "Trivselslederen" eller Lions' "Det er ditt valg" når de arbeider med sosial kompetanse. Skoleeier er ansvarlig for å påse at alle skolene i kommunen følger opplæringsloven. Problemene begynner når skoleeier ikke forstår sin rolle og når det ikke utøves god ledelse på alle nivå i skolen. Jeg mener at økt kompetanse på ledelse i skolen og profesjonalisering av skoleeier er veien å gå for å lykkes med å skape mobbefrie læringsmiljøer. Det finnes ingen snarvei til mobbefrie skoler. Det handler om at de voksne rundt barna håndterer utfordringer på en god måte. Et mobbeombud som ikke gjør jobben sin er like vanskelig for foreldrene å forholde seg til som en rektor som ikke gjør jobben sin. Poenget er at vi må ha en skoleeier som raskt setter inn tiltak når ledelsen ved skolen svikter, slik at vi unngår sendrektig saksgang hos Fylkesmannen.

      Slett