Rekruttering i skolen - Ikke avslutt før du er ferdig

Da jeg ble ansatt i min første lærerjobb, skrev jeg først under ansettelsespapirene og to uker senere ble jeg intervjuet av rektor ved skolen. Jeg husker jeg syntes dette var litt rart helt til en av kollegaene mine fortalte om hvordan han ble ansatt. Han hadde syklet gjennom skolegården i sommerferien, og da hadde rektor ropt fra kontoret i andre etasje: "Har du lyst til å jobbe her til neste år?". Uten å stoppe sykkelen ropte min kommende kollega tilbake: "Ja". Og dermed hadde han lærerjobb

Det der hjelper ikke en dritt, rektor!

I disse dager blir den årlige medarbeiderundersøkelsen i min kommune rullet ut, og den skal måle medarbeidertilfredsheten blant kommunens ansatte. Men gjør den det? Siden jeg for tiden holder på med HRM (Human Resource Management) på min vei til en master i skoleledelse, har jeg kastet et evidensbasert blikk på undersøkelsen. Evidensbasert er et ord jeg har blitt ordentlig glad i. Det handler i skolesammenheng om å utvikle en kunnskapsbasert praksis der elevene sikres et godt opplæringstilbud basert på den beste tilgjengelige forskningen, sammen med erfaringer fra lærernes daglige virke og elevenes preferanser. Noe som er den rake motsetningen til å synse i enhver sammenheng.

Lars H. Fykerud - Telemarkingen som ble like stor som Elvis

I forbindelse med et skoleprosjekt i fjor, så kom vi over nytt og oppsiktsvekkende materiale om en av tidenes største telemarkinger. Takket være gode hjelpere i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og USA fikk vi ny innsikt i det eventyrlige livet til en spelemann som er født bare noen steinkast unnna den lokale skolen. Les den utrolige historien om fattigutten fra Sauherad som mot alle odds erobret verden med sitt mot og musikalske talent:

Hvorfor er det så få skolefolk som leser forskning fra eget fagfelt?

Jeg funderer av og til på hvorfor skoleutvikling er så vanskelig, og jeg tror svaret er sammensatt. Seniorrådgiver Kirsti Tveitereid har f.eks. en nedslående beskrivelse av læringsiveren til flertallet av lærerne i artikkelen "På tide å lese". Hun skriver at lærerne (og også rektorene) gjerne vil oppdatere seg, men at de ikke vil lese ny forskning. Hvordan kan du oppdatere deg hvis du ikke er interessert i å lese om nyheter innen fagfeltet ditt?, spør hun retorisk. Jeg er helt sikker på at skoleutvikling hadde blitt langt mer vellykket hvis den delingskulturen og læringen som skolefolk utvikler sammen på twitter og blogger, hadde gjennomsyret den norske skolen

"Rektor tar ansvar", sier ni år gammel blogger

Av og til funderer jeg på hva og hvordan jeg lærte før jeg begynte å twitre og blogge. Det har åpnet seg opp en ny verden, og jeg har lært mye av mange kunnskapsrike og spennende folk takket være de sosiale mediene. Mange er også så flinke til å dele at selv temaer jeg i utgangspunktet finner kjedelig, blir interessante. Her om dagen hadde jeg enda en tankevekkende og lærerik erfaring, etter en samtale på twitter med moren til en 4. klassing:

Det finnes en kommune der alle i skolen bruker PC

De fleste skoler sliter med å få alle til å bruke digitale verktøy, men jeg vet om en middels stor, norsk kommune, der alle lærere og rektorer bruker PC.

Glem Finland, New Zealand og Canada - Drammen er snart i førersetet

For noen dager siden var jeg på besøk i Drammen for å høre om prosjektet "Norges beste skole", og jeg hadde på forhånd høye forventninger til hva jeg skulle få innblikk i. Det jeg så mest frem til var å høre om hvordan samarbeidet mellom skoleeier, kommuneadministrasjon og rektorer fungerte og hvordan drammenserne arbeidet med å utvikle digitale ferdigheter. Det er etter min mening helt avgjørende å lykkes på de to områdene for å skape fremgangsrike skoler i fremtiden

Er det tidstyver på rektors kontor?

Temaet rektors tidsbruk kommer opp med jevne mellomrom i media, og til våren blir en interessant undersøkelse om skolelederes tidsbruk og prioriteringer offentliggjort. Mange rektorer opplever at tiden ikke strekker til og at administrative oppgaver overskygger muligheten for pedagogisk ledelse. Jeg vil vel si at utgangspunktet for å løse lederoppgavene i en grunnskole er godt tilrettelagt hvis vi sammenligner med andre offentlige institusjoner. Et sykehjem skal f. eks. ledes 24 timer i døgnet i 365 dager i året. En grunnskole derimot har aktivitet hovedsaklig fra 8 til 16 i 195 dager i året. Jeg skulle ønske at rektors styringsrom var noe større, men som beskrivelsen her viser, så har rektor et brukbart styringsrom (linken fungerer muligens ikke på iPad så sant du ikke bruker iSwifter eller lignende).

Forventningene til rektor er lavere enn til en elleveåring

Jeg leste en interessant bloggpost skrevet av @junebre her forleden der tema var forventninger til rektors digitale kompetanse. Hva kan foreldre, elever og andre forvente at en rektor behersker på det digitale området? Jeg representerer rektorene i Midt-Telemark i et spennende IKT-prosjekt der vi skal foreslå hvordan vi kan gå inn i den digitale skolefremtiden i vårt området. Prosjektleders begrunnelse for min deltagelse i prosjektet er at jeg til rektor å være, tilsynelatende har god digital kompetanse, fordi jeg svarer på e-poster jeg mottar. Det er med andre ord ikke høye forventninger til hva jeg skal kunne bidra med i en prosjektgruppe der resultatet kan bli avgjørende for den digitale skolefremtiden i Midt-Telemark. Jeg møter lave forventninger i ulike sammenhenger såpass ofte at jeg anser min erfaring som representativ for hva altfor mange tenker om rektorers digitale kompetanse. For eksempel blir jeg møtt med stor overraskelse når jeg presenterer utviklingsstrategien vår i en egen mal på konferanser, foreldremøter eller på kommunale samlinger.

Sier Høyesterett at god ledelse er beste medisin mot mobbing i skolen?

En 31-åring vant ankesaken som Kristiansand kommune hadde anlagt mot ham, da Norges Høyesterett avsa sin historiske dom i forrige uke. 31-åringen hadde blitt utsatt for vedvarende psykisk mobbing på skolen i seks år, og dette er første gang en skoleeier i Norge blir dømt i en mobbesak. Høyesteretts begrunnelse ved domfellelse er at kommunens ansatte samlet sett opptrådde uaktsomt fordi tiltakene som ble iverksatt var utilstrekkelige i forhold til datidens kunnskap om mobbing.

Nasjonale prøver - Starten på en rektors kriminelle løpebane?

Jeg var tidligere i uken på et foredrag med Dysleksi Norge der tema var tekniske hjelpemidler for dyslektikere. Det er alltid spennende å bli oppdatert på digital utvikling fra ulike fagfelt. Spesielt når det har kommet mange og gode digitale hjelpemidler, som langt flere enn bare dyslektikere kan ha nytte av. De som for eksempel sliter med engelsk uten at de har dysleksi, kan få god hjelp fra skriveprogrammer med talesyntese og elektroniske ordbøker.

Hvordan respondere på å bli kikket i kortene?

Jeg leste et interessant blogginnlegg om testing i skolen for noen dager siden. Innlegget var skrevet av @eivindsolfjell og han hevdet at norsk skole er underlagt et testregime. Han viste til et eksempel på hvordan en rektor responderte på nasjonale prøver. Kortversjonen er at rektor bare er et menneske og naturlig går for løsninger der ubehag unngås og belønning på egne vegne oppnås. Rektors løsninger bryter opplæringsloven fordi enkeltelever nær nivågrensene prioriteres for å bedre resultatene på de nasjonale prøvene, og siden jeg er rektor selv fikk jeg lyst til å gi en kommentar.

Kan IKT-støtte bryte passiviseringens forbannelse?

Vi fikk ny rådmann for et år siden og han har på imponerende vis begynt arbeidet med å profesjonalisere hele organisasjonen. Han har satt fokus på ledelsesutvikling med jevnlige samlinger for alle mellomlederne i kommunen. Samtidig er jeg halvveis mot en master i ledelse ved BI, Oslo. Dette gir meg gode muligheter til å observere hvordan IKT-støtte brukes i kommunal lederutvikling og i undervisning av skoleledere i høyere utdanning. Jeg er opptatt av IKT-støtte fordi jeg tror det kan øke læringen for alle involverte i skolesystemet vårt. Det jeg tenker på som IKT-støtte er sosiale medier, digitalt utstyr og hvordan det brukes for å øke læringen.

Fra komfortabel kontroll til likeverdig refleksjon

Hovedmålsettingen med skolevandring er at elevene skal lære mer. For meg som rektor handler det om å få innblikk i lærerhverdagen slik at jeg kan lede lærerne på en bedre måte. Det forutsetter en aksept for at jeg besøker klasserommene og at jeg gjennomfører besøkene slik at jeg er velkommen ved en senere anledning. Jeg synes den største utfordringen med skolevandring er å gi tilbakemeldinger som bidrar til at elevene lærer mer. Lærerens møte med elevene i klasserommet er den mest intime og sårbare delen av læreryrket i en tradisjon som bygger på mine elever i mitt klasserom. Dette sterkt autonome utgangspunktet byr på utfordringer i forhold til å komme i posisjon til å gi tilbakemeldinger som virker.

Skolevandring gir mange muligheter

Skolevandring er et lederverktøy som kan være både nyttig og spennende i arbeidet med skoleutvikling. Det hele går ut på at rektor observerer sine lærere i klasserommene og har fagsamtaler med dem i etterkant. Hva som skal observeres og antall besøk i hvert klasserom blir i fellesskap bestemt på forhånd. Målet er at jeg som rektor skal få innblikk i lærerhverdagen