To foredrag og pappas læringsnysgjerrige datter

Jeg har alltid vært litt treig med å prøve ut digitale nyvinninger, men når jeg først kommer i gang så går det unna. Sosiale medier er det siste jeg har kastet meg ut i etter tre avgjørende hendelser i relativt tett rekkefølge.

Først hørte jeg et usedvanlig engasjerende foredrag om sosiale medier med @junebre på BI, Nydalen der facebook, foursquare, linkedIn og kanskje spesielt twitter vekket nysgjerrigheten min. Jeg reiste hjem med begrepet delingskraft surrende rundt i hodet og i de påfølgende dagene utforsket jeg de sosiale mediene jeg hadde blitt presentert for. Dog meget forsiktig, og jeg konkluderte med at dette var litt for skummelt for meg. Tenk om noen så hva jeg skrev?

Litt senere hørte jeg nok et engasjerende foredrag. Denne gangen under en digital skolekonferanse på Lillestrøm. @EStaksrud boblet innimellom over av informasjon om den digitale verdens fortreffelighet og triste baksider, men det jeg satt igjen med og som har forfulgt meg siden, er begrepet håndteringskompetanse. Det nytter ikke å kjøre den tradisjonelle norskskolske linjen med forbud mot alt som er nytt. Vi må heller sørge for at elevene lærer å håndtere det virtuelle universet.

Dagen etter at jeg kom hjem fra Lillestrøm spurte min elleveårige datter atter en gang om hun ikke kunne komme på facebook. Med @EStaksrud sine argumenter om at trettenårsgrensen var etablert for at facebook skulle sno seg unna det amerikanske lovverket og hvor viktig det er at barna tilegner seg digital håndteringskompetanse, ble det svært vanskelig å si nei. Samtidig var det ingen vei utenom for meg selv. Og vips så hadde jeg både facebook- og twitterkonto. Nå femtifire tweets senere, er jeg helt overveldet av læringspotensialet i delingskraften på twitter.

Det måtte altså to foredrag og pappas læringsnysgjerrige datter til for å få denne skolelederen til å innta de sosiale mediene. Og han angrer ikke.